Godt psykososialt miljø

Aktivitetsplikt
(foreldreversjon)

For det psykososiale skolemiljøet er det elevens egen opplevelse som er avgjørende. Det er vesentlig at skolen ikke bagatelliserer elevens opplevelse.

Reglene om skolemiljøet er vedtatt av Stortinget, og det er ikke valgfritt for skolen eller ansatte å følge dem. De ulike delpliktene i aktivitetsplikten utløses av ulike omstendigheter og løper til ulik tid. 

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Skolens aktivitetsplikt er delt i fem delplikter. Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med på elevene, gripe inn mot krenkelser og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Skolene har plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter om skolenes aktivitetsplikt og muligheten til å melde saken til statsfovalteren. Elevene og foreldrene skal få nok informasjon til å kunne vurdere om eleven rettigheter er oppfylt og hvordan de kan gå fram for å sikre at elevenes rettigheter oppfylles. 

Dersom forhold utenfor skolen, for eksempel på skoleveien, gjør at en elev ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen, har skolen like fullt en plikt til å hjelpe eleven», jf. Det samme gjelder for sosiale medier. 

Hvordan plikten kan utløses:
1) Ansatte har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt
2) Elevens opplevelse av ikke å ha det trygt og godt på skolen utløser alltid aktivitetsplikten
3) Foreldrene melder fra.

Det er en skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker elever. Får du mistanke om, eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal du straks varsle rektor.


Plikt til å varsle

Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeieren i alvorlige tilfeller.

Det er lav terskel for hva som skaper «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Mistanken kan for eksempel basere seg på observasjoner av elevene, tilbakemeldinger i undersøkelser, beskjeder fra foreldre eller medelever, eller aktivitet i sosiale medier.

At en elev verbalt sier fra at han eller hun opplever mistrivsel på skolen, oppfyller kravet til at den som arbeider på skolen har «kjennskap». Man kan ikke forvente at eleven skal bruke lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp om en elev har et trygt og godt skolemiljø. Elevens væremåte kan blant annet gi en viktig pekepinn på hvordan eleven opplever skolemiljøet. Også endringer i det sosiale samspillet mellom elevene eller i klassemiljøet kan tenkes å gi grunnlag for mistanke om at eleven ikke har det trygt og godt.


Plikt til å undersøke

Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken. Siden elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, gjelder skolens plikt til å undersøke mer enn de tilfellene der en elev er utsatt for mobbing og krenkelser. Undersøkelsesplikten er heller ikke avgrenset av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen. Dette gjelder også forhold utenom skoletiden (sosiale meder) og utenfor skolens område, så lenge elevens skolemiljø påvirkes negativt av det.

Plikten til å undersøke innebærer at skolen undersøker elevens opplevelse av skolemiljøet, ikke at skolen skal skaffe og vurdere bevis for eller mot at eleven er blitt krenket eller mobbet. Hvor grundige undersøkelser skolen skal sette i gang vil bero på skjønn, og det avhenger av hva slags situasjon man står overfor i hvert enkelt tilfelle,Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevens omgivelser som påvirker hvordan han eller hun opplever skolemiljøet.

Aktuelle undersøkelser vi har tilgang til: Klassetrivsel, innblikk og spekter. 

Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

At en elev selv sier fra om krenkelser eller  eller at hun opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, utløser alltid en plikt for skolen til å undersøke saken nærmere.


Hvordan kan skolen undersøke?

-samtale med eleven
-innblikk
-klassetrivsel
-observasjon (systematisk)
-logg

Plikt til å sette inn tiltak

Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, Skolen må evaluere tiltakene, evaluere virkningene og eventuelt legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig for å gi eleven et trygt og godt skolemiljø.

Et egnet tiltak er et tiltak som kan gi eleven et trygt og godt skolemiljø. Plikten løper så lenge en elev ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen.

Hvis evalueringen for eksempel fremdeles viser at en elev opplever mobbing eller andre krenkelser, skal dette føre til at skolen setter inn andre og mer intensive tiltak.

For det første utløses plikten til å sette inn tiltak ved at en elev selv sier fra. Det er tilstrekkelig at en elev forteller om noe han eller hun utsettes for som er vanskelig, eller at eleven på annen måte gir uttrykk for at det ikke er trygt og godt å være på skolen. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der en elev ikke alltid ønsker å innrømme at han eller hun utsettes for krenkelser. Selv om eleven gir uttrykk for at alt er bra, er det likevel hvordan eleven faktisk har det som avgjør om retten til et trygt og godt skolemiljø etter oppll. § 9 A-2 er brutt, og om det skal settes inn tiltak .

Et egnet tiltak er et tiltak som kan gi eleven et trygt og godt skolemiljø.

Når skolen har undersøkt elevens opplevelse av skolemiljøet settes det inn tiltak for eleven. Det er ikke krav til at skal skaffe og vurdere bevis for eller mot at eleven er blitt krenket eller mobbet for at det settes inn tiltak.

Skriftlig aktivitetsplan

Vi har en plikt til å dokumentere arbeidet som gjøres for å oppfylle de ulike delene av aktivitetsplikten. Dette dokumenteres i aktivitetsplanen. Aktivitetsplanen skal formidle våre intensjon og beslutninger om den videre oppfølgingen av saken. Det er også i denne tiltak evalueres.

Aktivitesplanen er et levende dokument og og avsluttes når det er enighet om at eleven har et trygt. og godt psykososialt miljø på skolen. Er planen knyttet opp mot en elev, lages den normalt i Stafettloggen. Er planen knyttet opp mot klassen, lagres den på klasseområdet.

Kontaktlærer har ansvar for at planen lages, avdelingsleder står ansvarlig for at planen følges opp. Det ligger eksempler og mer info i håndboken, se qrkode.

Elevens opplevelse skal blitatt på alvor. Eleven (foreldre) må bli hørt før vi skriftliggjør tiltak i en aktivitetsplan.  Skolen skal sette inn tiltak som er til elevens beste.

Aktivitetsplanen behøver ikke knytte seg til en bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere elever.


Lovfester minimumskrav til dokumentasjon.

1) Hvilket problem tiltakene skal løse
2) Hvilke tiltak som skal settes inn
3) Når tiltakene skal gjennomføres
4) Hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene
5) Når tiltakene skal evalueres


Plikt til følge med

Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø.

Følge med-plikten er nødvendig for at alle som arbeider på skolen lettere skal kunne fange opp mistanke om og få kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og plikten løper kontinuerlig.

Plikten til å følge med sikrer at en ansatt eller en skole ikke kan unndra seg ansvar i en sak ved å vise til at de ikke visste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen.

Plikten kan innebære alt fra inspeksjonsordninger til tilsyn i garderober. Det er i det hele tatt viktig at alle som arbeider hos oss har lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med.

Hvordan fange opp at en elev ikke har det trygt og godt?


Plikt til å gripe inn

Alle som arbeider på skolen skal gripe inn mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering hvis det er mulig. Det som kjennetegner plikten til å gripe inn, er at handlingen skjer umiddelbart og at den er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Det kan for eksempel dreie seg om å stanse en slåsskamp eller en annen fysisk krenkelse, om å stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre verbalt.

Plikten til å gripe inn er begrenset til inngrep som er mulig å gjennomføre. Hva som er mulig å gjennomføre for de som arbeider på skolen, må vurderes ut fra hensynet til dem og elevene. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke noen av elevene for å stanse situasjonen.

Reglene om nødrett og nødverge kan gi grunnlag for å gripe inn på en slik måte som ellers er straffbar og ulovlig. Denne unntaksregelen er veldig streng, og det er bare adgang til å bruke retten til nødverge og nødrett i helt ekstraordinære tilfeller. Eksempler på nødrett eller nødverge kan være en situasjon hvor en som arbeider på skolen må bruke fysisk makt for å hindre at en elev skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Det kan for eksempel være nødvendig å bruke fysisk makt for å stoppe slåsskamper eller beskytte elever eller seg selv mot en truende og voldelig elev. Skolen har egen handlingsplan for fysisk og psykisk vold.